Grunnlinjeekvivalens
I hvilken grad to eller flere grupper (f.eks. behandlings-/intervensjonsgruppe og sammenligningsgruppe) har like egenskaper ved studiestart, med det formål å sammenligne effekten av intervensjonen på disse gruppene. Når man sammenligner effektene av en intervensjon på to eller flere grupper, antas det at gruppene er likeverdige når det gjelder ytelse, demografi eller andre målkarakteristikker før intervensjonen (dvs. ved baseline), slik at eventuelle senere forskjeller kan tilskrives intervensjonen.
Å etablere baseline-ekvivalens lar deg isolere effekten av intervensjonen på behandlingen, samtidig som du utelukker forstyrrende faktorer og uvedkommende påvirkninger. Et eksempel på en faktor som kan bidra til manglende baseline-ekvivalens ville være hvis behandlingsgruppen har flere elever med høyere prestasjoner enn sammenligningsgruppen ved studiestart. I en slik situasjon kan ikke effekten av en intervensjon isoleres, og resultatene vil bli ansett som partiske.
Klyngeanalyse
En statistisk metode for å dele deltakere (f.eks. elever, skoler) inn i meningsfulle grupper basert på i hvilken grad de deler felles kjennetegn (f.eks. produktbruk). Kjennetegnene til deltakerne i én klynge er betydelig forskjellige fra de i de andre klyngene.
Sammenligningsgruppe
Gruppen av deltakere i en studie som enten ikke mottar behandling/intervensjon, eller som mottar en annen behandling/intervensjon, og dermed sammenlignes med gruppen av deltakere som mottok behandlingen/intervensjonen (dvs. behandlingsgruppen).
Konfidensintervall
Et verdiområde estimert fra et utvalg som sannsynligvis inneholder den sanne verdien fra populasjonen. Hvis for eksempel den estimerte verdien i utvalget er mellom 0,40 og 0,60 med et konfidensnivå på 90 %, kan man konkludere med at hvis man tar flere utvalg fra en populasjon, vil den estimerte verdien i 90 % av tilfellene falle mellom 0,40 og 0,60. Med andre ord er det 90 % sannsynlighet for at populasjonens gjennomsnittsverdi vil være mellom 0,40 og 0,60.
Konfidensnivå
Sannsynligheten for at de observerte konfidensintervallene inneholder den sanne verdien for populasjonen. Konfidensnivået settes av forskeren og rapporteres med prosentandeler. For eksempel vil et konfidensnivå på 90 % indikere at hvis vi tar flere utvalg fra en populasjon, vil 90 % av intervallene inkludere den sanne verdien for populasjonen.
Forvirrende faktor
En faktor eller variabel i en studie som påvirker minst noe av forholdet mellom de uavhengige (dvs. behandling/intervensjon) og avhengige (dvs. læringsutbytte) variablene. Unnlatelse av å inkludere eller eliminere påvirkningen av potensielle forvirrende variabler (f.eks. som en kovariat) begrenser studiens pålitelighet og validitet. For eksempel, når man undersøker om elever som bruker et produkt (dvs. behandlings-/intervensjonsgruppen) viser større gevinster i prestasjoner enn elever som ikke bruker et produkt (dvs. sammenligningsgruppen), kan en forvirrende faktor være den gjennomsnittlige elevenes prestasjoner i hver gruppe før behandlingen. Enhver forskjell i gjennomsnittlig elevprestasjon mellom gruppene før behandlingen introduseres, kan påvirke deres prestasjonsgevinst etter behandlingen. Dermed vil unnlatelse av å inkludere enhver forskjell i deres prestasjoner i analysen eller eliminering av denne forskjellen før behandlingen forvirre resultatene.
Korrelasjon
Et statistisk mål på forholdet (størrelsesorden og retning) mellom to variabler – i hvilken grad én variabel endres i forhold til en annen variabel.
Korrelasjonskoeffisient
Korrelasjonskoeffisienten indekserer retningen og størrelsen på det statistiske forholdet mellom to variabler. Indeksen kan variere fra -1,00 (negativ sammenheng) til +1,00 (positiv sammenheng), der 0 indikerer ingen sammenheng. Hvis for eksempel korrelasjonskoeffisienten mellom bruksfrekvensen av et produkt og prestasjon er 0,80, kan man konkludere med at disse variablene er sterkt (størrelsesorden) og positivt (retning) korrelert med hverandre. Med andre ord, når bruksfrekvensen av et produkt øker, øker også prestasjonnivået.
Kostnadseffektivitet
Den relative effektiviteten av en behandling eller intervensjon sammenlignet med kostnaden. Mer spesifikt består kostnadseffektivitetsanalyse av et sett med teknikker som lar en sammenligne kostnadene (direkte og indirekte) ved en behandling eller intervensjon med effektiviteten. Vanligvis vil kostnadseffektivitetsanalysen resultere i en verdi som kan plasseres et sted innenfor kvadranter som strekker seg fra «høy kostnad, lav effektivitet» til «lav kostnad, høy effektivitet».
Kovariat
Kovariater er faktorer/variabler som har potensial til å påvirke resultatene av en studie. En vanlig antagelse er at kovariatnivåene er identiske for deltakere (f.eks. studenter) i alle studiegrupper (f.eks. behandlings-/intervensjonsgruppe og sammenligningsgrupper). Dermed kan eventuelle forskjeller som finnes mellom gruppene tilskrives behandlingen eller intervensjonen. Kovariater kan inkluderes i analysen av to forskjellige formål. En kovariat kan være av primær interesse. I slike tilfeller kan undergruppeanalyse utføres for å bestemme deres effekt på studieresultatene. For eksempel kan klassetrinn være en primær interesse og betraktes som kovariat når man utforsker effekten av intervensjon på elevenes resultater. På den annen side kan kovariater inkluderes i en analyse for å unngå forvirrende resultater. Når kovariater er utenforliggende faktorer, tillater statistisk kontroll for dem at man kan holde deres innflytelse konstant (eller fjerne) og utelukke mulige forvirrende faktorer. Vanlige kovariater inkluderer sosioøkonomisk status, kjønn, klassetrinn, tidligere prestasjoner og skolested.
Avhengig variabel
En faktor som representerer resultatet av interesse. Avhengige variabler kalles også responsvariabler, resultatvariabler eller forklarte variabler. Vanlige avhengige variabler inkluderer ulike typer utdanningsresultater, for eksempel akademiske prestasjoner.
Pedagogisk evaluering
Undersøkelse av en pågående eller fullført pedagogisk intervensjon, med sikte på å bestemme i hvilken grad målene for intervensjonen ble oppnådd. Spesifikke metoder kan bidra til å bestemme effektiviteten og effekten av en intervensjon, samt dens nytteverdi og kostnadseffektivitet.
Effektstørrelse
Et kvantitativt mål på styrken i forholdet mellom én eller flere variabler eller grupper i en populasjon. Effektstørrelsen gir bevis på effekten av en gitt intervensjon ved å indeksere størrelsen på intervensjonens effekt på en standardisert måte, noe som gjør det mulig å sammenligne resultatene på tvers av en rekke kontekster. Effektstørrelser kan ha flere former, med en vanlig form som den standardiserte gjennomsnittsforskjellen (f.eks. Hedges g) mellom grupper. Når man undersøker en enkelt gruppe, brukes en annen form for effektstørrelse (f.eks. korrelasjon, regresjon), som indekserer forholdet mellom den uavhengige variabelen (f.eks. bruk av utdanningsteknologi) og den avhengige variabelen (f.eks. akademiske prestasjon).
Hedges g
Spesifikk type mål på effektstørrelse basert på den standardiserte gjennomsnittsforskjellen mellom to eller flere grupper (f.eks. behandlings-/intervensjons- og sammenligningsgrupper). Den gir bevis på effekten av en gitt intervensjon ved å vise størrelsen på intervensjonens effekt. Hedges g er mer robust mot effektene av mindre utvalg. Verdien av Hedges g kan variere fra +1 (positiv effekt) til -1 (negativ effekt).
Uavhengig variabel
En faktor som forventes å ha innflytelse på en annen faktor (dvs. den avhengige variabelen). Vanligvis manipuleres den uavhengige variabelen for å undersøke i hvilken grad varierende nivåer av den uavhengige variabelen (f.eks. bruk av utdanningsteknologi) predikerer eller relaterer seg til endringer i den avhengige variabelen (f.eks. akademiske prestasjoner). Uavhengige variabler blir også referert til som prediktorvariabler eller forklarende variabler.
Innblanding
Prosessen med å anvende en behandling på brukere for å undersøke om behandlingen har effekt. Intervensjoner kan omfatte pedagogiske teknologier, klasseromsaktiviteter, digitale læringsverktøy, pedagogiske tilnærminger og undervisningspraksis.
Lokalitet
Skolens eller distriktets geografiske plassering, spesielt med tanke på hvor den faller på spekteret mellom by, forstad, tettsted eller landlig område.
Feilmargin
En statistisk tilnærming av mengden utvalgsfeil som er i en studies effektstørrelse, som indikerer sannsynligheten for at den estimerte verdien fra et utvalg nøyaktig representerer den sanne verdien av hele populasjonen. Jo større feilmarginen er, desto mindre sikkerhet har man for at studiens estimerte verdi er nær populasjonens sanne verdi.
Matchende
Et sett med statistiske prosedyrer som lar en identifisere matchede sett med deltakere fra studiegruppene (f.eks. behandlings-/intervensjons- og sammenligningsgrupper). Deltakerne matches (og sammenlignes deretter) når de har omtrent like egenskaper eller attributter målt av kovariatene (f.eks. kjønn, etnisitet, tidligere ytelse). Teoretisk sett vil matchingsprosedyren resultere i studiegrupper som er omtrent likeverdige, noe som reduserer sannsynligheten for at fremmede eller forstyrrende faktorer forårsaker behandlingseffektene.
Utfall
Ethvert utdanningskriterium, utfall eller responsvariabel som brukes til å måle et utdanningsresultat av interesse i en rask syklusevaluering. Utfall kan omfatte typiske kognitive mål (f.eks. testresultater, karakterbokdata), ikke-kognitive mål (f.eks. selvtillit, kritisk tenkning, ferdigheter for det 21. århundre, utholdenhet) eller alternative utdanningsresultater som oppmøte, kursretensjon og fullføringsrate. Utfallet bør være det intervensjonen (f.eks. edtech-produkt) skal forbedre.
Ettertest
Et kvantitativt mål på utfallsvariablen (f.eks. prestasjonspoeng) som tas etter at intervensjonen er implementert.
Styrke (statistisk)
En studies evne til å oppdage den sanne verdien (f.eks. en forskjell mellom grupper eller forholdet mellom variabler) av populasjonen fra utvalget. Når den statistiske styrken er høy, er det mer sannsynlig at studien oppdager effektene av en intervensjon. Alternativt, når den statistiske styrken er lav, kan det hende at studien ikke klarer å oppdage effektene av en intervensjon. Statistisk styrke påvirkes av (a) nivået av konfidens (f.eks. 95 % konfidensnivå) man har i estimatet sitt, (b) størrelsen på effekten (f.eks. effektstørrelse) man prøver å oppdage (større effekter er lettere å oppdage), og (c) utvalgsstørrelsen. Styrken varierer fra 0 til 1,00, der eksperter foreslår 0,80 som en standard for tilstrekkelig styrke.
Forhåndstest
Et kvantitativt mål på utfallsvariablen (f.eks. prestasjonspoeng) som tas før intervensjonen implementeres.
Tilfeldig tildeling
En teknikk for å tilordne deltakere til studiebetingelser (f.eks. behandlings-/intervensjons- og sammenligningsgrupper) ved hjelp av randomisering, slik at hver deltaker har lik sjanse til å være i en gitt studiebetingelse. Tilfeldig tildeling er en nødvendig betingelse for et ekte eksperimentelt design (f.eks. randomisert kontrollert studie), og den øker studiens interne validitet ved å sikre at ulike studiegrupper er likeverdige før intervensjonen (dvs. baseline-ekvivalens). Når tilfeldig tildeling ikke er gjennomførbart, kan spesifikke tiltak iverksettes for å teste for baseline-ekvivalens og bidra til å fjerne påvirkningen av gruppeforskjeller.
Randomisert kontrollert studie
En studiedesign der deltakere (f.eks. studenter, lærere) tilfeldig tildeles en behandlings-/intervensjonsgruppe eller sammenligningsgruppe, noe som gjør det mulig å anta at gruppene er likeverdige på alle variabler unntatt behandlingen. Behandlingen gis til behandlings-/intervensjonsgruppen, og behandlingen holdes tilbake fra sammenligningsgruppen.
Anbefalt dosering
Den forventede mengden eller hyppigheten (eksponeringen) for en behandling/intervensjon som foreslås for at den skal være effektiv. For eksempel kan EdTech-produkt A anbefale 10 moduler som fullføres per uke, eller EdTech-produkt B kan anbefale 50 minutter med produktbruk per dag. Anbefalt dosering blir også noen ganger referert til som anbefalt bruk, foreskrevet dosering/bruk eller doserings-/bruksanbefaling.
Kvantil
En gruppe som er et resultat av å dele et utvalg inn i omtrent like store undergrupper etter at dataene er ordnet fra minste til største. Et hvilket som helst antall kvantiler kan bestemmes for et sett med verdier, med vanlige kvantiler som terciler (tre grupper), kvartiler (fire grupper) og kvintiler (fem grupper). For eksempel vil det å dele et sett med verdier inn i kvintiler resultere i fem omtrent like store grupper, hvor omtrent 20 % av hele settet med verdier faller innenfor hver kvintil.
Kvasi-eksperimentell design
Et forskningsdesign med metoder og prosedyrer som tilfredsstiller de fleste betingelsene for et ekte eksperimentelt design, men mangler tilfeldig tildeling av deltakere til studiebetingelser. Fordi tilfeldig tildeling ofte er upraktisk og noen ganger umulig, implementeres kvasieksperimentelle design ofte i utdanningsforskning. Med riktig metodikk er kvasieksperimentelle design svært effektive for å adressere forskningsspørsmål.
Prøvestørrelse
Antall deltakere (f.eks. studenter, lærere, skoler) som er inkludert i studien din. Dersom du har flere delutvalg, er den totale utvalgsstørrelsen summen av delutvalgene – for eksempel, hvis du har 250 i sammenligningsgruppen din (n = 250) og 250 i behandlings-/intervensjonsgruppen din (n = 250), er den totale utvalgsstørrelsen 500 (N = 500).
Prøvetaking
Prosessen med å velge deltakere (f.eks. elever, lærere, skoler) til et utvalg fra en populasjon av interesse. I hvilken grad man kan generalisere resultater fra en studie avhenger av hvor representativt utvalget er for populasjonen.
Studietilstand
Studiegruppen (f.eks. behandlings-/intervensjonsgruppe, sammenligningsgruppe) som deltakeren tilhører.
Behandlingsgruppe
Gruppen av deltakere i en studie som mottar en behandling eller intervensjon. Behandlingsgruppen sammenlignes med gruppen (eller gruppene) av deltakere som ikke mottok behandlingen eller mottok en annen intervensjon (f.eks. sammenligningsgruppe). Behandlingsgruppen blir også referert til som eksperimentell gruppe eller intervensjonsgruppe.
Bruksmåling
Et mål på i hvilken grad deltakeren (f.eks. student) brukte eller ble eksponert for behandlingen eller intervensjonen. For eksempel kan bruksmålingene for et pedagogisk teknologiprodukt referere til antall ganger studenten logget inn, tiden brukt på produktet, antall fullførte moduler eller prosentandelen av pensumet som er fullført.
Variabel
Enhver målbar faktor, som for eksempel en egenskap, bruk eller et utdanningsresultat. En variabel kan ha flere verdier som representerer unike egenskaper ved variabelen. For eksempel kan variabelen «kjønn» anta flere verdier (f.eks. mann, kvinne, annet). Det finnes mange typer variabler, inkludert uavhengige variabler, avhengige variabler, mediasjonelle variabler og modererende variabler, kovariate variabler.